Lekse uke 17-18
Kap 2. Omsorg
”Jeg skal kunne drøfte hva omsorg innebærer for barn og unge i ulike aldrer.”
Omsorg for barn 6-12 år, side 58-60
1. Skolestart betyr store endring i dagliglivet
Ny struktur – rutiner innebærer:
a. Nye sosiale regler - skolens og SFO’s regelverk
b. Nye mennesker – mindre voksentetthet – flere jevnaldrende
c. Stilles nye krav til barnet – klare mer selv /være selvstendig – følge tidspunkt nøye – lekser – ikke så valgfritt innhold i dagen – følge instrukser – ta vare på egne klær og eiendelser.
d. SFO – forholde seg til eldre elver – ”frihet under ansvar” – oppstykket dag for de som er der både før og etter skoletid.
2. Drøfting:
Ny struktur og endra rutiner kan være en stor overgang for mange barn. Dette gjelder også de som flytter til ny skole og nytt sted.
Noen barn liker denne endringen godt da de får muligheten til å mestre ”voksen”oppgaver selv, og føler seg store. Eller de bytter miljø og endelig finner venner og aktiviteter som de trives med. Omsorg er å la barnet få denne mestringsfølelsen, la barnet få akkurat det ansvaret og den tilliten det behersker.
Andre er ikke modne for de oppgavene og kravene som stilles og forventes av dem. De kan fort bli utrygge elever som ofte i lav skolealder får høyere fravær enn andre, noe som igjen gir ennå større utrygghet når barnet kommer tilbake til skolen og er helt ute av hva som skjer . De vil fort henge etter både faglig og sosialt. Omsorg i disse tilfellene er å følge opp barnet med gode strategier slik at eleven føler seg likeverdig og tilpass. Omsorg er også i aller høyeste grad å kontakte hjemmet slik at de også kan hjelpe barnet til å komme i faglig takt med de andre i klassen.
De elevene som ikke mestrer å tilpasse seg skolen og heller ikke får nok/riktig hjelp til å gjøre det, ender ofte som adferdselever med tilhørende problematikk og seinere som skoletapere. Barn blir preget av at omsorgen i et eller flere ledd svikter.
Ny struktur betyr nye sosiale regler, uskrevne regler som gjelder mellom enkelt barn eller grupperinger som jentegrupper ovenfor guttegrupper og vise versa. Dette gjelder også internt mellom de forskjellige kjønnene i mindre grupperinger/klikker, klasse-klikker, mellom grupper som bedriver like fritidsaktiviteter. For eksempel barn som danser på samme dansestudio, spiller fotball sammen, skater og leker sammen i fritiden. Omsorgen styres nå ut fra observasjoner som gjøres av de enkelte barna. Det er viktig å kunne rettlede barn som av ulike årsaker ikke oppdager hvordan de skal forholde seg til jevnaldrende for å bli aksepter og godtatt i venneflokken eller i aktiviteter.
Barnet må også innrette seg etter bestemte tidspunkter i større grad enn tidligere, da det ikke må komme for seint på skolen. Barnet har også ansvar for sine egne ting og klær på en annen måte enn i barnehagen. De må også i større grad huske å kle av og på seg selv i forbindelse med friminuttene. Omsorg i dette tilfellet er avhengig av god veiledning fra både foreldre og ansatte. Dette er for mange et for stort ansvar til å mestre på egen hånd de første skoleårene. Her er det viktig at omsorgspersonene legger til rette for at eleven innarbeider gode rutiner. Gode rutiner gir gode barn – vaklende rutiner gir vaklende barn.
Barnet må også lære seg å dele læreren med mange flere enn i barnehagen. Dette gjør at barnet får mindre oppmerksomhet fra voksen enn det det er vant med. De må lære seg når og hvordan det er passende å prate om forskjellige ting. Skolen har i stor grad delt tidsrom for formell og uformell læring. Den formelle er styrt av lærerne og på den måten overvåket. Mens den uformelle læringen skjer i friminuttene der eldre elever preger læringsprosessene. Her opplever eleven både positiv og negativ læring. Det er viktig at voksne har oversikt over hva som skjer i friminuttene og at foreldrene har god dialog med de ansatte på skolen slik at de også er informert om hva som skjer der. Barn er forskjellige, noen forteller mye hjemme mens andre aldri har noe å fortelle fra dagen i dag. Noen tiltrekkes sterkt av de negative elementene og ser opp til disse som forbilder, mens de fleste heldigvis velger de positive retningene. Omsorg er å snakke mye med barna om det de opplever og hører om på skolen. Snakke om konsekvensene av det de opplever, og hvorfor noen elever velger eller oppfører seg som de gjør? Er det noe som kan gjøres annerledes? Dra barnet inn diskusjonen. Barn modnes av slike prosesser, og vil i større grad velge de positive strategiene i framtiden. Men vi som voksne må kjenne barnet og vite hva vi kan forvente at det forstår av prosessen og legge opp samtalen deretter.
Omsorg for barn 13-18 år, side 60-63
- Ungdommer –
- pubertet – en endring av dimensjoner
- finne egen identitet
- løsrivelse
- framtidsvalg
- høye krav og forventninger
- Drøfting:
I denne aldersgruppa er det veldig mange som har mye å stri med. De stiller høye krav og har ofte store forventninger til seg selv. De leser, ser og hører om hvordan de skal se ut, karakterer de må ha for å komme videre og hvilke prestasjoner innen fritidsaktiviteter (sportslig, musikalsk…) som gjelder. De skal være populære venner og på alle måter vellykkede.
De som skal være omsorgspersoner for ungdommen stiller også ofte store krav. Forhåpentligvis i beste mening.
Krav og forventninger i riktig dose, innenfor det sannsynlige er bra og oppbyggende. Men når disse ikke står i forhold til virkeligheten og realitetene er det svært nedbrytende og destruktivt for ungdommen. Når man sjelden/aldri opplever å oppnå det forventede kommer nedturene og mestringsfølelsen uteblir. Ungdommen føler seg mislykket og udugelig.
Omsorg for ungdom er derfor å snakke mye med og om, feks forventninger. Hvor skal de legge lista, hva kreves for å komme dit, er det realistisk, har det egentlig noen hensikt, oppfyller du dine forventninger eller andres? Diskuter og evaluer det de gjør og opplever, sammen med ungdommen. Vis ungdommen tillit og respekt slik at de prater og forteller om det som er viktig for dem, og avslutt med en oppsummering/ konklusjon som ungdommen gjerne selv oppdager. Gjør ungdommen trygg på at ingen problem er for små eller store til at de ikke kan snakkes om. Støtt ungdommen dersom problemene er av en art hvor profesjonelle hjelpeapparat må inn i bilde.
Omsorg kan være så enkelt som å si navnet deres når vi hilser på dem, og fortsette å hilse på dem hver gang, selv om de ikke svarer.
Omsorg er å la dem være i fred når de ikke er mottagelige for omsorgen vi ønsker å gi dem.
Den prosessen denne aldersgruppa går igjennom er utviklingsmessig av enorme dimensjoner. De husker hvem de var, er usikre på hvem de er og aner ingen ting om hvem de blir. Derfor må vi som omsorgspersoner gi dem ærlige og oppriktige tilbakemeldinger på det de gjør, og vise at vi alltid er glad i dem for den de er. Dette vil hjelpe dem i prosessene hvor de må ta valg. De har da større forutsetninger for å gjøre små ubetydelige feilvalg, men ta store betydningsfulle riktige valg.
Omsorg ved langvarig sykdom, side 65-70
- Hva er langvarig sykdom, feks:
- Allergi
- Eksem
- Astma
- Epilepsi
- Leddgikt
- En viss mengde kunnskap om, er en forutsetning for å gi god omsorg ved langvarig sykdom.
Du bør ha en viss mengde kunnskap om sykdommen og kjenne barnet/ ungdommen for å kunne gi riktig omsorg. Sykdom er noe du selv ikke har valgt eller umiddelbart kan gjøre noe med. Derfor har sykdom og omsorg en spesielt sårbar relasjon, og avstanden mellom god eller mislykket omsorg er svært liten.
God omsorg er å vise at vedkommende har mange gode kvaliteter selv om det er redusert på enkelte områder pga sykdommen. Vær bevisst på at barnet/ungdommen har mange muligheter, istedenfor begrensninger. Snakk mye med barnet. La det fortelle deg om sykdommen, behandlinger og om hvordan hverdagen gjøres best mulig ut ifra tingenes tilstand.
Er sykdommen av en slik art at b/u er avhengig av hjelp eller tilsyn skal dette skje på en respektfull og verdig måte. Her er også kommunikasjon med b/u viktig for å vite hvor grensene går.
Å legge til rette aktiviteter som b/u mestrer er viktig.
Omsorg for funksjonshemmede, side 70-71
- Funksjonshemmede barn og ungdommer har de samme behovene for omsorg som nevnt ovenfor. Det som skiller dem fra funksjonsfriske barn og ungdommer er at de krever annerledes tilrettelegging for å kunne gjennomføre aktiviteter/oppgaver. Krav og forventninger må også her justeres i henhold til alder, modningsnivå, ferdigheter og muligheter.
Omsorg er å tilrettelegge aktiviteter slik at b/u føler mestring, får aksept og tilhørighet i gruppa. Dette kan gjøres i forskjellige aktiviteter hvor for eksempel de funksjonsfriske får ”utdelt” handikapp som gjør at deres bevegelsesadferd må endres. Feks i ballspill kan de funksjonsfriske holde en tennisball mellom knærne hele tiden mens de løper/forflytter seg.
Omsorg for den funksjonshemmede kan være å snakke med de andre i klassen/på skolen/SFO/fritidsaktiviteten om muligheter og begrensninger den funksjonshemmede har. Å lære omgivelsene om hva de kan forvente og kreve av den funksjonhemmede slik at denne ikke blir passivisert og overbeskyttet og på denne måten mister utviklingsmuligheter.
Omsorg ved sorg, side 71-73
1. Hva er mest vanlige sorg-fremkallende opplevelser til et barn?
· Foreldrene skilles
· Flytting – fra venner – fra mor eller far -
· Noen nære dør
Barn og ungdom sørger på forskjellig måte, avhengig av modningsnivå og erfaringer.
Barn:
De veksler mellom tristhet og glede. Men de trenger ofte en annen fysisk smerteopplevelse for å gråte ut sorgsmerten. Dersom andre ikke er klar over sorgen til barnet kan barnet fort bli feiltolket pga den synlige årsaken til gråten ikke er i samsvar med den kraftige gråten barnet reagerer med.
Ungdom:
Omsorg er å ville velJ
