Viktige begrep:
1. Omsorg:
a. Å trøste, beskytte, hjelpe, ha tilsyn til, stelle og pleie, å bry seg om både dem og det som betyr noe for vedkommende.
b. Behandle alle likeverdig uansett kulturarv, utseende, oppførsel og adferd, funksjonshemming eller ikke.
2. Trygghet:
a. God kontakt med foreldrene,
b. Faste rutiner gir oversikt/forutsigbarhet, Vær tålmodig, Kanskje en lek er brobyggende.
c. Smil og snakk med vennlig stemme, vær oppmerksom på både hender, ansiktsutrykk/mimikk, stress ned å ta ting med ro,
3. Tillit:
a. Krever trygghet.
b. Bygges opp av respekt for, rettferdighet, vise nærhet og empati,
4. Egenomsorg:
a. Å ta vare på seg selv, kunne kle av og på seg selv, hygiene etter toalettbesøk og i forbindelse med mat/spising, matvaner, holde orden/rydde, hilse, være i aktivitet, være venn, sette grenser for seg selv.
5. Hvorfor er det viktig å skape trygghet og tillit?
Trygghet og tillit er nødvendig for å kunne dekke barns (menneskets) grunnleggende behov. Skal vi omdanne teorien av et helhetlig menneskesyn til praktisk arbeid er det å "spre om seg" med trygghet og tillit faktisk det jeg velger å se som absolutt viktigst. Dersom denne kjemien - energien er negativ vil alt som ønskes gjort og utført bli preget på en måte som gir dårlig resultat.
Hvor fort tillit oppnås avhenger av barnets natur. Noen er skeptiske, mens andre er nysgjerrige og dermed lettere å oppnå kontakt med.
Trygghet og tillit sorterer unner begrepet FØLELSER. Sine egen følelser er det kun en selv som kan beskrive og vet hvordan er. Dersom barnet har en solid trygghetsbase fra hjemmet vil barnet assosiere ny hendelser med erfaringer de har og overføre allerede etablerte følelser for hvordan dette går. I motsatt tilfelle hvis barnet har mange dårlige erfaringer vil følelsene gjøre opprør i form av sinne og redsel, og resultatet blir frustrasjon. (N.M. Grenestad og J. Haarklou). Derfor kan det av og til ta tid å bygge tillit da du som medmenneske/profesjonell må vise gjennom din adferd og væremåte at du fortjener dette barnets tillit. Da kommer også tryggheten.
Utrygghet og mistrivsel skaper stress og ofte dårlig atferd og/eller mangel på deltakelse og initiativ. Gir ofte utslag i fysiske plager/smerter som magevondt. Hindrer læring og mottak av omsorg, en ond sirkel som kan bli en psykisk lidelse hvis den ikke gjøres noe med tidlig.
All trygghet og tillit barnet opplever og viderefører vil være gode referanser for resten av livet.
Dessverre setter utrygghet og mistillit også livslange spor i sjelen.
Å dekke grunnleggende behov hos små barn:
1. Søvn og hvile:
a. Små barn/spedbarn sover mye (ca 16-20 t/døgn). Men ikke alle. Hvor mye bør et spedbarn sove?
| 0-3 måneder: | 1–3 timer mellom hvert måltid (inkl. natt). Noen sover hele natten, dvs. 5–6 timer sammenhengende |
| 3-6 måneder: | 3–4 ganger per dag, kan også være mye våken. Sover hele natten, dvs. 5–6 timer sammenhengende. |
| 6-12 måneder: | 1–3 timer 2 ganger daglig, 10–12 timer om natten. |
| 1–2,5 år: | 1–3 timer i løpet av dagen, 11–12 timer om natten. |
b. Søvnrytmer er noe som å øves inn, med fast leggerutiner for natten, og etter hvert egne rutiner for hviletider på dagen.
c. Senger er beste stedet for god søvn og hvile. Pga god plass som gir god sirkulasjon og rom slik at luftfuktigheten som oppstår rundt barnet kan fordampe på et god måte.
d. Sørg for behaglig sovetemperatur. Ikke for varmt eller kaldt, vær obs på sol og skygge, vær og vind.
e. Følg alltid regelmessig med dersom barnet sover ut i vogn. Her er faren for overoppheting i sola eller nedkjøling i skygge en overhengende fare. Myggnetting for å hindre insekter og katter fra å komme ned i vognen til barnet.
2. Måltider og stell:
b. Spedbarn spiser som en tommelfinger-regel hver 3.-4. time. Når nattmåltidene opphører fortsetter dette spisemønsteret. Vi bør alle spise med dette intervallet, men hverdagskavet gjør ofte dette vanskelig gjennomførbart.
a. Sørg for egnet mat ut fra barnets næringsopptaksutvikling. Gi god og næringsrik mat og nok drikke av god kvalitet.
b. Gjør måltider til noe hyggelig der alle føler ro og velbehag. Etter hvert som barna blir større er måltidene ofte den eneste samlingsstunden i familien og denne bør derfor være en solid trygg base hvor alle trygt kan prate sammen om tanker og ting fra livet.
c. Små barn krever mer stell en litt større barn. Hver behjelpelig slik at alle får den hjelpen de trenger for alderen. Ikke hjelp mer enn nødvendig når barnet øver seg på å bli selvstendig, men ikke forvent mye heller.
d. Godt stell = godt med tid. Ikke stress og mas med å bli fort ferdige.
e. Når man steller/hjelper et barn bruk tiden sammen på en hyggelig måte. Her faller berøring og nærkontakt helt naturlig og barn bør lære hva som er hyggelig og trygg nærkontakt med voksne for å kunne si fra dersom de skulle bli utsatt for overgrep.
f. Godt stell = god omsorg. Sørg for varme hender når du må ta på huden til et barn, behandl barnet alltid med respekt og vær varsom med barnets hud – hår og lemmer. Bruk riktig temperatur på bade/vaskevann. Sørg for bleieskift og at barnet ikke går unødvendig med våte, kalde klær og fottøy.
3. Påkledning:
a. Vær varsom når du kler på og av barn. Spesielt spedbarn bør behandles med omtanke og oppmerksomhet. Her er det fort gjord å kunne bøye/hekte en finger eller tå i det en genserarm eller strømpebukse tres på. Ører og nese er utsatt når genseren skal tres ned over hode. Tenk på hva du gjør! Ta den tiden det faktisk er behov for å gjøre påkleding til en hyggelig stund.
b. Bruk funksjonelle klær som er egnet til det som skal skje, samt tar hensyn til vær og temperatur.
c. Bruk riktig størrelse. For smått og for stort er begge deler til hinder for aktivitet og god bevegelse.
d. Klærne skal være trygge slik at ikke snorer og hemper henger seg opp slik at skade eller ulykker kan skje.
e. Klærne må være enkle å få av og på slik at barnet kan komme fort på do når dette er nødvendig slik at uhell ikke oppstår pga for stor prosess å få av klærne.
f. Klærne må være tilpasset årstid, vær, vind og temperatur. Barn ”utsettes” ofte for uegnet bekledning bare for å se fine og tøffe ut. Dette er noe som er med på å ”drepe” utegledene på sikt. Blir man kald og våt kommer mistrivsel og ubehagsfølelsene fram i store doser. Dette vil barnet ha friskt i minne til nest uteøkt og de gruer seg/hater allerede før de kommer ut.
g. Riktig tilpasset fottøy er svært viktig. Det skal være mulighet til bevegelse og aktivitet. Sokker skal være reine. Det er stor forskjell på sommer- og vintersokker. Forskjellen er materialet de er lagd av. Mye syntetfiber i sokken gir kald føtter på vinteren og bomullssokker gir lett våte føtter. Da er det ull som gjelder.
h. Sørg for at barnet alltid har tørt fottøy. Sett aldri våte sokker, sko eller støvler på et barn. Ha alltid skift tilgjengelig.
Omsorg for syke barn i barnehagen:
1. Slapphet, nedsatt aktivitet:
a. Sørg for ro
b. Og unngå unødvendig stress ved at leker eller driver med fristende aktiviteter innen synsfeltet.
2. Feber:
a. Symptomer: - blanke øyne, røde tørre kinn, slapp og sliten varm hud, frysing og skjelving.
b. Sørg for ro.
c. Varme barn bør kles noe av evnt avkjøles med fuktet klut.
3. Frostanfall:
a. Skjelving → er ikke nødvendigvis det samme som å fryse. Skjelvinger øker temperaturen i muskulaturen og øker dermed temperaturen ytterligere. Dette må derfor stanses.
b. Fryser → Sørg for ”varme-tilførsel” med tepper og varmeflaske. Ligg gjerne tett inntil barnet.
4. feberkramper:
a. Vanligst i aldergruppa 1-5 år.
b. Årsak: umoden tempertur regulering som kan gi plutselige temp økninger med påfølgende kramper.
c. Bli hos barnet.
d. Sørg for ro.
e. Avkjøl barnet ved å åpne vinduet, fjerne tøy, vask ansiktet med fuktig klut.
f. → etterpå: ansiktsfargen blir normal, barnet puster igjen.
g. → Barnet faller i søvn, trenger hvile. Sørg for at barnet ligger på siden.
5. Hoste:
a. Sørg for nok drikke.
b. Hoste er utmattende og øker gjerne i takt med økt aktivitet.
6. Snørr:
a. Tetter nesekanalene og barnet blir urolig, sliten, irritabel og får dårlig matlyst.
b. Sørg for nok drikke.
c. Slim som blir liggende gir lett øre-, bihulebetennelse.
7. Kvalme:
a. Symptomer: blek, slapp, ”vondt i magen”.
b. De som ikke har erfaring med å kaste opp blir ofte redde når de kaster opp.
c. Vis omsorg, trøst, bli hos barnet, gi hvile, la barnet få legge seg men ta med en bøtte og forklar barnet hva hensikten med bøtta er.
d. Ikke mas om mat og drikke. Dette bare provoserer magen.
8. Diaré:
a. Fare for uttørring.
b. Sørg for mye drikke. Gjerne sportsdrikker uten kullsyre da disse inneholder mye salter som kroppen trenger.
c. Bruk enkle klær som er raske å ta av.
d. Trøst barnet ved uhell og forklar at dette er helt uforskyldt.
Når barnet har vondt:
.. i magen:
1. Brygger på sykdom
a. Kolikk
b. Infeksjon – forkjølelse, ørebetennelse, urinveisinfeksjon, blindtarmen, mage-, tarmkatarr.
2. Psykisk relatert
a. Barnet kan være sliten, stresset, engstelig eller glede seg til noe.
.. i hodet:
3. Kan være et tegn på tretthet, eller sykdom.
a. La barnet få sove – hvile.
.. i øret:
4. Som regel sykdom:
a. Forårsaket av trykkøkning i mellomøret.
b. Ørebetennelse
c. Vann i øret pga bading.
d. → forverre ofte når barnet ligger, da sekretet i mellomøret forskyves.
Å komme tilbake til barnehagen etter sykdom:
5. Viktig å være klar over:
- barnet føler det har gått glipp av ting de andre har gjort.
- barnet har opplevd det som hyggelig å være hjemme med mor/far. Derfor er det litt trist å bli frisk å måtte avslutte hjemmekosen.
- barnet er redd de andre har glemt det og mistet vennene sine.
- de er ofte slitne og trenger mer hvile enn de ellers hadde behov for.
- trenger å bygge seg fysisk opp igjen. Sørg for næringsrik mat, nok drikke og godt med hvile.
Omsorg for barn som har vært syke:
6. Er det noen spesielle hensyn du må ta?
a. Barnet trenger mer kroppskontakt og trygghet.
b. De mangler den energien de hadde og fryser lettere. Ta hensyn til dette når barnet skal ut.
c. Kan ha tilbakefall med do-uhell.
d. Ikke unormalt at konsentrasjonen blir svekket og de snubler, faller og mislykkes med ting de før utførte.
e. Er mer følelsesladde og bagateller kan utløse følelsesutbrudd.
f. Tilpass med rolige aktiviteter, hvile og kos.
