Fag: Helsefremmende arbeid Kap. 1 Fremme fysisk og psykisk helse Kap. 2 Omsorg for barn og unge

tirsdag 27. april 2010

Notat Samling 27.4.10

Omsorg

Vi gikk gjennom oppgave utdelt 20.4. Omsorg for barn 6-12-år.
  • "Jeg skal kunne DRØFTE hva omsorg innebærer for barn og unge i ulike aldrer innebærer."
  • Vi gikk gjennom hva drøfte egentlig innebærer. Krever vi for mye av oss selv? Hvordan lese essensen, komme til margen/kjernen i casen?
  • Flere som hadde gjort oppgaven les sine besvarelser. Det kreves noe trening for å komme igang med -drøfting-. Drøfting innebærer å se ting fra flere sider, se med andres briller. Vurdere positive sider og negative sider av saken for deretter å ta en avgjørelse/konklusjon.
  • Hva er saken - hvorfor er den som den er - hva velger du å gjøre, fordi, derfor, pga. - din egen tanke er viktig.
Prøve/test tirs 18.mai - lov med bok. Trene på å drøfte. Får noen få oppgaver hvor case og drøfting blir hovedtema.

mandag 26. april 2010

Blogginnhold

Teksten i denne bloggen inneholder notater for:

Kap 1. Å fremme fysisk og Psykisk helse.
Kap 2. Omsorg for barn og unge.

Fra nå vil kapitlene bli presentert i nye blogglinker. Denne bloggen vil bli for uoversiktlig om jeg skal fortsette å fylle på.

torsdag 15. april 2010

Kap 2. Hva er omsorg?

Hva

er viktig i omsorg?

Hvorfor

- begrunnelse

Hvordan

- metode

Å trøste

Beskytte

Hjelpe

Tilsyn til

Stelle og pleie

Omsorg har en hensikt og viser seg ved handling.

Mindre barn mer hjelp, for å ivareta de fysiske behovene.

Sørge for

Mat og drikke

Skrifte bleier

Målet er at omsorgsarbeid skal kjennetegnes av Nærhet, Varm og Innlevelse.

Legge til rette for mestring

Har barnets beste i fokus.

Tar ansvar og sørger for at alle har noen å leke med.

Ulikt styrkeforhold mellom den som gir og den som mottar.

I øyeblikket er

Mottakeren svak

Giveren sterk

Du må reflektere over

rett og galt.

hensikten du har

konsekvenser på kort og lang sikt.

Etikk - moral

Å bry seg om

Dem og

det/de som betyr noe for dem.

Foreldre, søsken, venner, skolen, aktiviteter og kultur

Den omsorgen de selv får, vil de selv kunne gi videre til andre.

Du har et helhetlig syn på mennesker uavhengig av farge, kultur, religion, funksjonsnivå, sosial status.

Å legge forholdene godt til rette

Å gi og ta imot omsorg er grunnleggende for utviklingen av sosial kompetanse.

Egnede lokaler

Tilstrekkelig utstyr

Sikkerhet

Tilpasset opplæring

Å være:

Rettferdig

Respektere

vár for andres tanker og følelser

Fordi du ønsker å gi omsorg av kvalitet.

Å selv vise tillit til,

er tillits-skapende.

Vis nærhet og empati

Gradvis gjøre barnet i stand til å ta vare på seg selv –

Selvstendighetstrening

God egenomsorg → springer ut fra gode vaner i oppveksten.

Former holdninger,

Verdier,

Tillit til seg selv og andre,

Motivasjon for læring.

Å lære:

Å kle seg selv

Vaske hender

- etter do-besøk – før spising

Rydde etter seg

Hilse

Spise sunn mat til faste tider

Være i aktivitet

Ha respekt for hverandre

Være venner

Sette grenser for seg selv.

Skjer gjennom oppdragelse – læring og lek.

Oppmuntre hverandre til å vise omsorg

Kunne sette seg inn i hvordan andre har det → empati.

Kunne si ifra hvis noen er skadet, har det vont

Er urettferdig behandlet.

Lære å tolke:

ansiktsuttrykk

kroppsspråk

å gjenkjenne ulike følelser.

Gi trøst og nærhet.

Kunne si

Unnskyld

Når noen sier eller gjør noe de angrer på.

Gi de store barna oppgaver med å passe de små.

Det stimulerer til omsorgsfull atferd → de små lærer av de store.

Å være oppmerksom på situasjoner hvor b/u viser omsorg for hverandre.

For å gi ros og

Anerkjennelse til den som gir omsorg for en annen –

Prososial handling.

I et helhetlig læringssyn har omsorgen en vesentlig plass.

Man lærer mer av å ta imot omsorg enn å gi.


tirsdag 13. april 2010

Lekser og oppgaver til 20.april:

  • Kap 2. side 40-57.
  • Fikk utdelt et "innfyllingsskjema" hvor vi skal drøfte hva omsorg innebærer for barn og unge i ulike aldrer.
  • -DRØFTE- hva betyr det?
Se en sak fra forskjellige sider. Problem, årsak, konsekvens, mulige løsninger - positivt og negativt.
  • Hva menes med drøfting?
Å føre en diskusjon med deg selv, oftest skriftlig.

Hei

Hvordan har dere det?

Dette ble en forelesningskveld hvor blogging ble en del av kveldens tema. Personlig syntes jeg det er et veldig greit fora for deling av tanker, meninger og ikke minst som lekse- og notatoppdatering for de som av ulike årsaker ikke kan komme på en forelesning.

Som dere ser ble ikke dette innlegget fjernet, bare redigert. Dette fordi det allerede var en kommentar her når det skulle fjernes.

Håper dere gjør dere noen tanker om og ideer rundt det å bruke nettet som en samarbeidspartner. Dere hadde kanskje tenkt at dere skulle lære mer eksakt "å blogge", men å blogge er en prosess.

Siden temaet vi jobber med i Yrkesutøvelse er: pedagogisk arbeid, har dere i kveld blitt utsatt for en liten dose av læringsstrategien kalt baklengskjeding fase 1.

torsdag 1. april 2010

Aktiviteter som kan fremme god psykis...

Aktiviteter som kan fremme god psykisk helse for 
aldergruppen 0-3 år: 


Tilknytningsaktiviteter mor-barn/forelder-barn er det viktigste for barnets psykiske helse i denne aldersgruppen.

Vår oppgave for å sikre god psykisk helse hos små barn er derfor å sørge for at mor er trygg,  og om hun trenger veiledning og hjelp for å bli en omsorgsfull og trygg mor.

Forebygg heller enn å reparere



Psykoanalytisk utvikling/behov:

0-6 mnd

6 mnd – 1 år

1-2 år

2-3 år

Det orale stadiet:
(det som angår munnen). 
Barnets første erfaringer går gjennom munnen
putter ting i munnen
suger på fingre, tepper, rangler osv
mat  

Dette dekker de grunnleggende følelsesmessige behovene hvor barnet opplever 
kjærlighet
varme
trygghet
velvære og nytelse.

 

 

Anale stadiet: (det som er knyttet til endetarmen).
Renslighetstrening

  • Er innstilt på sosial kontakt
  • Erfarer verden gjennom sansene.
  • Voksne imiterer barnets lyder og bevegelser, barnet får bekreftet seg selv. Barnet imiterer den voksnes lyder.
  • Lærer å sortere verden ved hjelp av sansene sine.
  • En gjenstand eksisterer bare så lenge den er synlig.
  • Viser evne ti å tenke og finne løsninger.
  • En gjenstand eksisterer selv når den ikke er synlig.
  • Begynner å bruke ord for å formidle seg. Ett-åringer: ett ord, To-åringer: to-ords setninger.
  • Begynnende oppfatning av tidsbegreper, vent, snart…
  • Begynnende oppfatning av rom, ute, inne, ned, opp…
  • Begynnende forståelse av årsak og virkning.
  • Ikke stabil forståelse av ords betydning.
  • Egosentrisk tenkemåte. Tar utgangspunkt i seg selv og sin forståelse.
  • Kan i større grad enn tidligere huske ting.
  • Skiller ikke fantasi og virkelighet.
  • Konsentrerer seg om en ting av gangen.
  • Samler på ord, leker med ord. Begynner å bruke språket som et kommunikasjonsmiddel.
  • Egosentrisk språk. Det jeg vet, vet ander. Trenger ikke forklare seg.
  • Snakker mer til andre enn med andre.

Tilknytningsfremmende leker:

  • Rulle en ball/ballong frem og tilbake.
  • Synge og danse med barnet.
  • Babysvømming
  • Lese bøker
  • Bruk dyr, datadyr og kosedyr
  • Vær smilende og glad sammen med barnet.
  • Søk blikkontakt
  • Vær tilgjengelig,
  • Berøring. (For lite berøring før 2 års-alder, eks institusjonsbarn, kan føre til traumatisering (deprivasjon, psyk., mangeltilstand som følge av for få sanseinntrykk, ofte pga. sosial isolasjon; kan over tid føre til utviklingsforstyrrelser.), noe som ikke lar seg gjenopprette senere).
  • og bevegelse

 

Krav til de voksne:

  • Være en trygg base for barnet. Ha faste rutiner.
  • La barnet få nok hvile og søvn.
  • Sørge for gode matvaner.
  • Sørge for at barnet har det komfortabelt, ikke fryser/”koker”, er våt, ligger/sitter godt. Har bevegelsesmuligheter.
  • Glede seg sammen med og å være oppmerksom på hva barnet driver med.
  • Tilrettelegge et stimulerende og trygt miljø.
  • Hjelpe barnet når det trengs.
  • Ta imot og trøste.
  • Ikke dytt barnet ut i verden for tidlig, la det utvikle seg steg for steg.
  • Vær forutsigbar.
  • Lik å være sammen med barnet, i lek, gjøremål, og hyggestunder, ute og inne, på gå- og bilturer.
  • Gi ros og forsterk adferd som fortjener det. (PS! Bruk aldri mat som forsterker).
  •  

 

 

Tilknytningsfremmende leker:

  • Gjemsel (utvikler objektkonstans).
  • Bøker, spill og leker
  • Krem dere inn med lotion (kontaktskapende)
  • Mal ansiktene til hverandre.
  • Gi oppgaver til barnet, be det hjelpe deg med ”ekte” oppgaver.
  • Sosial trening, Sosialisering.
  • La barna eksperimentere og gjøre ting på sin måte, (utvikler selvstendighet).
  • Lek med dukker som dramatiserer hverdagshendelser.

 

Krav til de voksne:

  • La barnet snakke ferdig.
  • Prat mye med barnet for å fremme språkutviklingen.
  • Ikke gi deg før du forstår hva, hvorfor…
  • Hjelp barna med gode vaner som: håndvask, bordskikk
  • Hjelp til med toalett-trening. Gjør det hyggelig og naturlig.
  • Hjelpe barnet når det trengs, og bare da.

 


 

Psykiske utfordringer:



Kilder:
Joachim Haarklou, barne- og ungdoms psykologspesialist.
Studiehefte, Assistendutdanning 1, av Peik Gjøsund og Roar Huseby,

Helhetlig Menneskesyn

Helhetlig Menneskesyn

Medstudenter på BU-studiet